Logg på

AvsparkKampanjeSelvmordsforebygging

Avspark for folkeopplysningskampanjen om selvmordsforebygging

Publisert: 24. oktober 2022
 
– Det er flott å endelig være i gang med folkeopplysningskampanjen. Kommunene i Trøndelag og Møre og Romsdal viser stort engasjement for å delta i kampanjen og dele materiellet som er laget, sier Rita Småvik, rådgiver hos RVTS Midt. 
Mer om


Unni Skoglund
Kommunikasjonsrådgiver


Folkeopplysningskampanjen "Snakk om selvmordstanker - det kan redde liv" er i gang! Kampanjen er  initiert av Helsedirektoratet og rettes mot befolkningen, samtidig som et opplæringstilbud går ut til ansatte i kommuner, helseforetak, fastleger og frivillige. I fem uker vil kampanjen være synlig i region Midt, med materiell fra Helsedirektoratet på kino, boards og i nettannonser. 


– RVTS Midt ser fram til å spre kunnskap om selvmordsforebygging sammen med kommuner og ambassadører fra idrettslag, frivilligheten og organisasjoner. Vi har med oss 41 kommuner fra Trøndelag og Møre og Romsdal. I tillegg har vi 31 ambassadører, blant annet er RBK og Molde fotballklub engasjerte ambassadører, sier Laila Hoff Johansen, kommunikasjonsrådgiver hos RVTS Midt med kampanjen som hovedområde.



Laila Hoff Johansen, hos RVTS Midt.


Politiets nettpatrulje, SiT (Studentsamskipnaden), Veteran Midt-Norge, Kirkens bymisjon, er andre gode ambassadører. Disse bidrar til å spre filmer og tekster når kampanjen settes i gang. 

Rita Småvik forteller at hovedmålet med kampanjen er å bidra til å øke hele Norges befolkning sin kunnskap om selvmord, redusere stigma og få flere til å søke hjelp. I tillegg er det et mål at flere skal tørre å fortelle at de har selvmordstanker og at mennesker rundt skal tørre å spørre.



Se filmen som Helsedirektoratet har laget til kampanjen.


Må bryte ned tabuer


Småvik erfarer at selvmord og selvmordsforsøk fremdeles er tabubelagte temaer som trenger å løftes fram. 


– Alle kan bidra med å forebygge selvmord. Ved å spørre om hvordan folk har det, kan vi vise interesse for andres psykiske helse. Det er ikke farlig å spørre om noen har selvmordstanker, åpenhet kan redde liv, sier hun.


Informasjon om selvmord og forebygging skal under kampanjen spres bredt til hele befolkningen i Trøndelag og Møre og Romsdal, og primærmålgruppen er voksne menn i alderen 40-60 år. Dette er fordi menn i mindre grad enn kvinner søker hjelp, og fordi rundt to av tre norske selvmord hvert år begås av menn.

– Å skulle forklare selvmord er komplekst, og handler ikke nødvendigvis om psykiske lidelser. Det er mange forhold som kan påvirke som relasjonelle, individuelle og samfunnsmessige forhold. For mange kan det være antallet livsbelastninger som blir for store. Selvmord må derfor sees i en større kontekst, ifølge Laila Hoff Johansen. 

Selvmordsforebygging i samisk kontekst


– Vi starter kampanjen i Region Midt med fagdag om selvmordsforebygging i Snåsa. Her har vi et særlig fokus på selvmordsforebygging i samisk kontekst da Snåsa er en av tre sør samiske forvaltningskommuner i regionen, sier Rita Småvik, rådgiver hos RVTS Midt.  




På Snåsa 24. oktober var temaet selvmordsforebygging i samisk kontekst. Her ser vi sametingspresident i Sverige: Håkan Jonsson, leder for Vivat: Ann Jorid Møller, sametingspresident i Norge: Silje Karine Muotka, og rådgiver ved RVTS Midt: Rita Småvik. 

Sametingspresident Silje Karine Muotka, snakket om at vi vet litt om hva som skaper uhelse og at samer har opplevd historiske traumer, er mer utsatt for mobbing og etnisk diskriminering, er mer utsatt for vold, og at de opplever et press fra samfunnet rundt som påvirker deres psykiske helse. 

– Reindrifta har utfordringer som er psykisk belastende. De opplever negative holdninger fra samfunnet, og dette kommer ofte til uttrykk i media og gjennom kommentarfelt i sosiale medier. Samisk ungdom opplever mer hets og mobbing i media, på nett, i aviskommentarfelt, og øvrige sosiale medier, sa Muotka og tilføyde:

– Vi vet ikke tilstrekkelig om hvordan disse faktorene påvirker menneskers psykiske helse, eller selvmordsstatistikken, men det er naturlig å tenke at der er en sammenheng. Det er viktig å forstå selvmordsproblematikken blant urfolk som et samfunnsproblem i stedet for et personlig anliggende som blir forklart med psykiske vansker. Å forstå selvmord i en kulturell kontekst er viktig.


Les hele innlegget fra Sametingspresidenten, på norsk eller sørsamisk:

Sametingspresidentens innlegg_Snåsa_24.10 - sma.docx

Sametingspresidentens innlegg fagseminar selvmord Snåsa 24.10 norsk.docx


Se Helsenorges informasjonsside knyttet til selvmord: ​Selvmordstanker og selvmord - Helsenorge

 Gjenbruk av katalogelement