Denne kronikken ble først publisert i Trønder-debatt.
Årets tema «Vi trenger hverandre. #løftblikket» gjenspeiler at vi mennesker er relasjonelle og gjensidig avhengige av hverandre for å kunne leve gode liv. Gjensidigheten gjelder både i våre nærmeste relasjoner, og som samfunn hvor vi med mot, omsorg og raushet kan strekke ut en hånd til de som er utenfor vår innerste sirkel. Menneskelige fellesskap og støtte kan bidra til mindre ensomhet og det kan forebygge utenforskap. Det kan styrke opplevelsen av tilhørighet, som er viktig for vår psykiske helse og livskvalitet.
Imidlertid kan temaet «Vi trenger hverandre. #løftblikket» oppfattes som det Oda Rygh i et innlegg i Dagbladet i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse i 2019 beskrev som apolitisk og harmløst, og som tannløst pjatt. Medmenneskelighet og det å være her for hverandre er viktig, men det er ikke bare opp til individene – meg og deg – å kunne bidra til hverandres livskvalitet. Det er også i aller høyeste grad et politisk ansvar. Det ansvaret er tildekket, slik det også har vært ved tidligere og liknende temaer for Verdensdagen for psykisk helse, slik som «Vær raus» (2018), «Gi tid» (2019) og «Spør mer» (2020).
Årets internasjonale tema for verdensdagen for psykisk helse, «Make mental health & well-being for all a global priority», er et tema som i større grad enn det norske temaet appellerer til storsamfunnet og vilkårene som påvirker folks liv. Å prioritere psykisk helse og livskvalitet for alle gjenspeiler også en forpliktelse til å ivareta menneskerettighetene. Da kan oppmerksomheten rettes mot forhold i samfunnet det må jobbes mer med, for nettopp å kunne sikre alles menneskerettigheter, slik at alle kan leve verdige liv.
Vi skulle ønske at markeringen av Verdensdagen for psykisk helse i Norge også kunne rettet søkelyset mot grunnleggende temaer som påvirker folks psykiske helse og livskvalitet, skriver Julia Hagen, Ottar Ness, Marit Helene Hem og Irene Wormdahl. Foto: Manfred Antranias Zimmer fra Pixabay.
Vi (med ‘vi’ menes særlig politikere og andre i maktposisjoner, men også samfunnets innbyggere) må sikre at personer som erfarer psykiske vansker og andre utfordringer opplever å være likeverdige borgere i samfunnet vårt, og at ulike tilbud om hjelp er mer på deres premisser enn systemets. Tjenestene må være tilgjengelige når personer trenger dem, og de må ta utgangspunkt i folks hverdagsliv, livsvilkår og deres behov for støtte. Vi må redusere sosiale ulikheter og sørge for at alle har en ordentlig bolig og tilstrekkelig med penger for å kunne forsørge seg selv og sin familie.
Vi må bidra til å forebygge og bekjempe vold, ikke bare den som utøves mellom mennesker, men også den type vold som er innebygd i sosiale strukturer, institusjoner, politikk og ideologier. Vi må bidra til å bekjempe urettferdighet, undertrykking, diskriminering, stigmatisering, rasisme, fremmedfrykt, eksklusjon og marginalisering av minoriteter. Dette er grunnleggende temaer som påvirker folks psykiske helse og livskvalitet, og vi skulle ønske at markeringen av Verdensdagen for psykisk helse i Norge også kunne rette søkelyset mot slike forhold.
Gode tiltak gjennomføres i befolkningen i forbindelse med denne verdensdagen, men psykisk helse fortjener en større politisk oppmerksomhet og forpliktende prioriteringer. Vi må tenke større og rope høyere! Særlig for dem som trenger det mest.
Verdensdagen for psykisk helse
En nasjonal befolkningskampanje om psykisk folkehelse, som markeres av hele landet mellom uke 39-42 hvert år. I 2022 er verdensdagen den 10. oktober.
I år er det 30 år siden Verdensdagen for psykisk helse ble opprettet som en internasjonal FN-dag, for å fremme bevissthet om psykisk helse over hele verden. Dagen markeres i mer enn 150 land, ofte for å skape oppmerksomhet om globale samfunnsutfordringer innen psykisk helse.
I Norge er Verdensdagen en nasjonal befolkningskampanje om psykisk folkehelse, og blir markert av kommuner, skoler, arbeidsplasser, organisasjoner og enkeltpersoner fra hele landet mellom uke 39-42 hvert år. Mental Helse har koordinert kampanjen siden 1992 på oppdrag fra Helsedirektoratet.