TryggEst skal være et vern for risikoutsatte voksne og hjelpe kommuner å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten, eller ingen grad, er i stand til å beskytte seg selv.
83 kommuner er så langt TryggEst-kommuner. Disse dekker til sammen 46 % av befolkningen. Målet Som Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har satt seg for 2025, er at 100 kommuner skal ha tatt i bruk TryggEst-modellen. Meråker er den 83. kommunen i TryggEst-satsningen.
TryggEst-teamet i Meråker kommune består av: (fra venstre) Janeth Weiseth, Ann mari Johnsen, Turid Brurok, Brit Nora Walstad, Ann Toril Røe, Christina Bjerkestrand, John Gunnar Krogstad. Foto: Meråker kommune.
– Et viktig skritt
19. september var det kick off for Meråker sitt TryggEst-arbeid. Gjennom dagen var både ansatte i kommunen, politikere og øvrige innbyggere, invitert til å lære mer blant annet om ulike typer vold, taushets- og avvergeplikt, og om barn som pårørende. Fra RVTS Midt bidro jurist Leif Strøm, og rådgiverne Grete Ystgård og Siri Leraand, og fra Bufdir deltok seniorrådgiver Michael Cruz.
– Meråker har nå tatt et viktig skritt for å sikre bedre beskyttelse av sårbare voksne som kan være utsatt for vold, overgrep eller annen utnyttelse. Det er viktig at kommunen arbeider systematisk med å skape trygghet for alle innbyggere, spesielt for de som ikke selv kan be om hjelp, sier Michael Cruz.
Bufdir jobber tett med både kommuner, RVTS og relevante aktører for å sikre at flere kommuner kan ta i bruk TryggEst-modellen.
Store kostnader knyttet til vold
Cruz fortalte at vold i nære relasjoner koster samfunnet nær 93 milliarder i året.
– TryggEst er ikke bare en modell, det er en holdning. Vi må agere raskere når noen er utsatt for vold, for vold er veldig ødeleggende for de som blir utsatt. TryggEst skal sikre systematisering i arbeidet med å avdekke og forhindre vold, sier Cruz.
Han fortalte at vold begått i nære relasjoner ofte er spesielt skadelig, da den oftest er langvarig og utøves av personer den utsatte er avhengig av.
I løpet av to sesjoner på dagtid fikk om lag 50 ansatte fra Meråker kommune undervisning om TryggEst i auditoriet på Meråker videregående skole. På kveldstid var det invitert til åpent møte med kaffe og kaker, og også her fikk en gruppe meråkerbygg, inkludert noen folkevalgte, kunnskap om TryggEst-modellen.
TryggEst-trio: Leif Strøm fra RVTS Midt, Michael Cruz fra Bufdir og Grete Ystgård fra RVTS Midt sto for hoveddelen av innholdet om TryggEst på dagen i Meråker.
Et voksenvern
TryggEst er utviklet for å hjelpe kommunen til å ivareta risikoutsatte voksne innbyggere. Den skal bidra til å forebygge, avdekke og håndtere vold og overgrep mot denne gruppen.
Modellen inneholder gode forslag til hvordan en kommune kan organisere dette arbeidet. Det er blant annet utviklet et e-læringskurs og et verktøy for risikovurdering som alle TryggEst-kommuner kan ta i bruk.
Jurist ved RVTS Midt, Leif Strøm, gikk igjennom relevante paragrafer i lovverket på en forståelig måte. Blant annet ble dette med taushetsplikt kontra opplysningsplikt/meldeplikt og avvergeplikt, forklart og diskutert.
– Dette er noe en del helsepersonell er usikker på, så dette kan ikke gjentas for ofte, kommenterte Strøm.
Her kan du se hva Politiet sier om dette: Avvergingsplikt og meldeplikt ved vold, overgrep og utnytting - Politiet.no
TryggEst fokuserer på sårbare voksne, inkludert eldre, da disse kan være en ekstra utsatt gruppe. Demens, autisme, rusproblemer og psykiske utfordringer gir økt risiko for å bli utsatt for vold og overgrep.
– Nettverk er en av mange beskyttende faktor. Det å ha flere rundt seg gir en økt trygghet, kommenterte Grete Ystgård i RVTS Midt.
Michael Cruz løfter fram at han har stor tro på TryggEst-modellen fordi den adresserer et kritisk behov som ofte overses: beskyttelse av voksne i sårbare livssituasjoner. Han har erfaring med at Modellen fungerer.
– TryggEst kommuner har i snitt hatt en seks- til åttedobling av saker sammenlignet med før TryggEst ble innført. Jeg har stor tro på modellen fordi den har vist seg å være et nyttig verktøy i de kommunene som har implementert den, og det bidrar til økt trygghet for de mest utsatte. Det handler om å gi alle innbyggere en reell mulighet til å leve et trygt og verdig liv, sier Cruz.
Tre på TryggEst-fagdag:
Christina Bjerkestrand, jobber på Meråker legekontor og en del av TryggEst-teamet i Meråker kommune:
– Vi fikk mye interessant og nyttig informasjon i dag. Det var varierte tema, og flere kunne jeg tenkt meg å hørt mer om. Spesielt dette med lover. Det ble lettfattelig forklart av Leif Strøm. Jeg synes det er veldig bra at vi i Meråker endelig er i gang med TryggEst. Vi får noen verktøy for hvordan vi kan behandle saker som oppstår. Det å skjønne at det er mange ulike former for vold er sentralt. Dette må vi være mer obs på, både som yrkesutøvere og som medmennesker. Forebygging av vold er også veldig viktig.
Joakim Weiseth, jobber som lærer på Meråker Voksenopplæring:
– Jeg synes problemstillingene som ble tatt opp i dag er aktuelle, og det er ingen tvil om at tematikken i TryggEst trengs å løftes også her i Meråker. Iblant skjer det ting her som ikke er bra, og det snakkes om ting på bygda. At vi nå har blitt en TryggEst-kommune er et viktig steg i riktig retning. Med et eget TryggEst-team vet vi hvem vi skal kontakte, og det rydder bort mye usikkerhet.
Brit Nora Walstad, virksomhetsleder på Omsorg funksjonshemmet og en del av TryggEst-teamet i Meråker kommune.
– Det å få et blikk at vold kan være mye mer enn det vi umiddelbart tenker, synes jeg er et viktig å løfte. Vi har allerede gjort oss mange erfaringer på at tematikken i TryggEst har vært et tema som folk viker litt unna. Det handler så klart også om at vi er en liten kommune. Men dette forteller oss samtidig at selv om det er krevende å stå i det, så er det er viktig å sette fokus på vold i alle former. Jeg opplever nytte av TryggEst-modellen daglig. Det er jo ikke slik at jeg oppdager nye tilfeller av vold daglig, men tematikken er med meg i det daglige, når jeg møter mennesker har jeg en annen oppmerksomhet på dem enn jeg hadde tidligere.
Definisjon av vold:
Verdens helseorganisasjon, WHO, definerer vold som forsettlig bruk, eller trussel om bruk, av fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner eller en gruppe, som enten resulterer i, eller har høy sannsynlighet for å resultere i, død, fysisk eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling.
Hvordan starte TryggEst i din kommune?
Alle kan ta initiativ til å starte TryggEst i en kommune. Både ansatte, politikere og kommunens ledelse, men også innbyggere og pårørende.
Hvis du vil vite mer om TryggEst, eller ønsker at kommunen starter med TryggEst, kan du: