​Kommunene er lovpålagt å forhindre, avdekke og håndtere vold mot sårbare voksne på samme måte som overfor barn. Der barn og unge blir ivaretatt gjennom systemer og verktøy, finnes det ikke den samme oppfølgingen overfor voksne. Det vil si, nå gjør det det. Dette verktøyet heter TryggEst og brukes av mange kommuner allerede. Men ikke mange nok.

​​Sprer kunnskap​en

RVTS Midt samarbeider med Bufdir og Statsforvalteren i Trøndelag og Møre og Romsdal om å spre kunnskap og legge til rette for erfaringsutveksling mellom TryggEst-kommuner og kommuner som er interessert i verktøyet.
En regional Tryggest-konferanse som nylig ble avholdt i Trondheim satte fokus på mange aspekter rundt sårbare og utsatte voksne. Programmet favnet bredt.
- Jeg er glad for at vi fikk presentert en konferanse som satte fokus på mange viktige temaer i forhold til vold og det å forebygge overgrep mot sårbare voksne, understreker rådgiver Siri Leraand fra RVTS Midt.

​-TryggEst forebygger

Etter en flott musikalsk innledning av demenskoret Gnist, ble konferansen åpnet av Trine Einum ved Trøndelag politidistrikt. Hun er koordinator innen vold i nære relasjoner, vold og seksuelle overgrep. Einum løftet fram godt etatssamarbeid og samhandling som nøkkelen til forebygging, avdekking og håndtering av vold og vold i nære relasjoner. I dette arbeidet er kunnskap avgjørende. Kunnskap om lovpålagte plikter, rutiner og instrukser må være kjent for å kunne iverksette og utøve, og kommunene må ha handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Hun takk fram TryggEst som en viktig samarbeidspartner fordi det er kommunene selv som ofte kan tilby de mest effektive tiltakene for å løse en sak eller et problem. Og kanskje er forebygging den beste løsningen som TryggEst kan blant annet kan tilby.

​

Trine Einum fra Politiet løftet fram det gode etatssamarbeidet som nøkkelen til de gode resultatene. Foto: Unni Skoglund

Målgruppe: 1,5 mill.

55 kommuner og totalt 39% av befolkningen har nå tilgang til denne ressursen, fortalte John-Ingvard Kristiansen fra Bufdir som står bak​ TryggEst. Verktøyet ble utviklet for å gjøre kommunene bedre i stand til å ivareta sitt lovpålagte ansvar overfor risikoutsatte voksne. Det er helse- og omsorgsloven som utgjør dette lovgrunnlaget.
 - Målgruppen favner 1 til 1,5 millioner personer i Norge, med overlappende utfordringer, blant annet nedsatt funksjonsevne, rusavhengighet, fysisk eller psykisk sykdom og eldre, fortalte Kristiansen.
Han orienterte videre om hvordan verktøyet kan implementeres i kommunene og hvilke ressurser som er tilgjengelige for støtte underveis. Kommunene velger ulike modeller avhengig av blant annet innbyggertall og organisering. Noen kommuner kan ha godt utbytte av å samarbeide bruken TryggEst.

​

​John-Ingvar Kristensen orienterte om verktøyet og dets muligheter for kommuner uansett størrelse og organisering. Foto: Unni Skoglund

​​​Kommunesamarbeid

- For store kommuner er det ikke så utfordrende å klare å opprette TryggEst-team, ha en TryggEst-telefon og skulle ivareta dette på egen hånd. Men jeg tror at mange kommuner vil være kjent med å samhandle og samarbeide, som Kristiansen fra Bufdir snakker om. Det handler selvsagt om økonomi. Men det handler om andre viktige faktorer; som for eksempel at disse små kommunene er veldig transparente. Og at det kan utgjøre en barriere i forhold til å gi riktig og viktig hjelp, understreker Leraand.
Hun minner om at det følger midler med innføring av TryggEst, og disse vil kunne utnyttes​ godt om man samarbeider med andre kommuner.
- Kommuner kan samarbeide om mye, blant annet Trygges-telefon og -system, i tillegg til koordinator og TryggEst-team. Vi i RVTS bistår kommunene i etableringarbeidet, i samarbeid med Bufdir, fortsetter Leraand.

​​Systemet kompliserer

Forskerne Anja Botngård og Wenche Malmedal fra NTNU presenterte sin forskning på vold, overgrep og omsorgssvikt mot eldre i norske sykehjem. Her har undersøkelsene favnet både pleieansatte, ledere og pårørende.
En av konklusjonene er at det i mange tilfeller er systemet som både vanskeliggjør avdekking, forebygging og håndtering av såkalt uønskede hendelser. De mener at systemet svikter både de ansatte og beboere og at det er sammensatte årsaker til at omsorgssvikt fortsetter å skje i norske sykehjem.
- Vi har sett at leder ofte mangler virkemidler for å løse problemer som oppstår, og at det uklarhet rundt bruk av avviksverktøy. Intern lojalitet kan bidra til å skjule problem, ansattes holdninger til hva som kan betegnes som omsorgssvikt, kompliserte rapporteringssystem og eget moralsk stress som fører til selvbeskyttende praksis hos ansatte gjør at problemer ikke blir avdekket, fortalte Botngård og Malmedal.

Anja Botngård presenterte sin- og kollega Wenche Malmedals forskning på forholdene til eldre i norske sykehjem. Foto: Unni Skoglund.

​Eldretsunami​​

- Det er interessant og tankevekkende å høre at vi om seks år har flere eldre enn barn som fødes i Norge. Dette er ikke lenger en eldrebølge, men en tsunami. Vi får stadig flere eldre og de eldre blir også eldre, og trenger mer helsehjelp og omsorg. Vi får et storforbruk av helsetjenester og andre tjenester som samfunnet tilbyr, påpeker Leraand.
Hun peker på at vi lenge har hatt gode meldesystemer og systemer for å ivareta barn og unge. Og at det er likeså viktig at dette også kommer på plass i kommunene for voksne og eldre.

​​​- Fra vugge til grav

Statsforvalteren i Møre og Romsdal, ved Ragnhild Nas, orienterte om hvordan det arbeides med forebygging av vold og overgrep mot voksne. Dette vil forankres i Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner som er planlagt senhøsten 2023.
Leraand understreker at loven sier vi skal ta vare på alle fra vugge til grav.
- Og vi skal ivareta utsatt og utøver, fortsetter hun.
For indirekte hjelper vi utsatte når vi hjelper utøvere. Vi må heller ikke glemme at også utøver kan være utsatt.

​Utøverperspektivet​

Stiftelsen Tryggere jobber med forebygging fra et utøverperspektiv.
- Det er få som tilbyr dette, påpekte daglig leder Bjørn Løvland.
Han orienterte om voldssirkelens fire faser, og formidlet et innsyn i denne problematikken fra utøvers ståsted.
- Vi jobber med utøver på tre områder, egen sinnemestring og voldsbruk, egen sårbarhet og relasjonskompetanse, og vi samarbeider med andre instanser, fortalte Løvland.
Ved Tryggere opplever de at de har god effekt og oppnår gode resultater av denne måten å hjelpe utøver å forstå egne følelser og reksjoner, å se konsekvenser av egen handling og håndtering av eget sinne.

​​Juridisk veiledning

Helsepersonell møter ofte juridiske problemstillinger det kan være vanskelig å forholde seg til. Dette gjelder særlig taushetsplikt, som det hersker mye usikkerhet rundt, informasjonsplikt og andre -plikter versus informasjonsrett. Advokat Leif Strøm fra RVTS Midt hjalp til med viktige spesifiseringer av definisjoner og forståelse av lovtekster. Rettsområde og relevante lovtekster ble presentert, også i et TryggEst-perspektiv.
Og Strøm hadde en liten trøst til dem som sliter med ordlyd i juridiske tekster:
- Lovtekster kan være vanskelig å forstå - men det er alltid forfatterens skyld, sa Strøm med et smil og høstet humring fra salen.

​

Juridisk rådgiver ved RVTS Midt, Leif Strøm, loset deltakerne gjennom relevant lovtolking og -forståelse. Foto: Kathinka B. Høyden

Samisk perspektiv​

Fra Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK) var Jill Abelsen Olsen og Johan Inge Greff tilstede for å snakke om vold i samiske samfunn. NASAK skal sikre et mer likeverdig tjenestetilbud og arbeide for å styrke kvaliteten på tilbudet for den samiske befolkningen, blant annet i  familievernet, kommunalt barnevern og krisesentre.

​Møtt med stereotypier

Å være skeiv og voldsutsatt, spesielt i nære relasjoner, gir et mer sammensatt problemstilling enn såkalt "streite" som er utsatt for det samme.
Marte Taylor Bye fra likestillingssenteret KUN, presenterte et minoritetsperspektiv som ikke er like kjent for alle som er ansatt i helsesektoren. Hun satte rammene for hvilke sårbarheter skeive kan oppleve, og som kan være veldig annerledes enn andres.
- Å bli møtt med uvitenhet, stereotypier, fordommer, negative reaksjoner, frykt for negative reaksjoner, å bli oversett, gjør noe med oss. Det kalles minoritetsstress. Skeive er oftere utsatt for vold i nære relasjoner. Det er ulike særskilte maktfaktorer knyttet til vold i nære relasjoner som er spesifikke for skeive, fortalte Bye.

Minoritetsperspektivet ble ivaretatt av Marte Taylor Bye fra likestillingssenteret KUN. Foto: Kathinka B. Høyden

Unik nettverksbygging

- Det er viktig å holde seg faglig oppdatert, noe en slik konferanse sørger for. Det skjer mye på voksenfeltet; det som er sannhet i dag, trenger ikke være det i morgen. I tillegg er konferanser en unik mulighet for å skape seg nettverk og bedrive kunnskapsutvikling. Det er viktig å ikke føle seg alene i dette kompliserte arbeidet, og ingen klarer dette alene heller, understreker Leraand.​
Hun gjentar viktigheten av å søke hjelp hos hverandre. Samhandling er i fokus over alt i samfunnet og Leraand ser i særdeleshet viktigheten av å forene krefter og kunnskap i såpass store og kompliserte  saker som voksenvern ofte representerer.
- Og som det i mange tilfeller ikke finnes noe fasitsvar på, sier Leraand.​