Når et barns skjebne skal avgjøres av domstolen i en foreldretvistsak, er det få ting som er viktigere enn kompetente sakkyndige, og at de involverte kommuniserer og forstår hverandre godt. For ti år siden erfarte flere av rådgiverne i RVTS Midt at domstolene ikke alltid hadde godt nok grunnlag når de skulle vurdere barns beste i familievoldssaker. De erfarte også at det var utfordringer knyttet til kommunikasjonen mellom sakkyndig helsepersonell og juridisk personell, både i straffesaker og sivilrettslige saker.
– Disse erfaringene, og masterprosjektet mitt «Til barns beste. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling ved familievoldsaker» ble avgjørende for at vi tok initiativ til å opprette en tverrfaglig gruppe med representanter fra de to områdene juss- og helse, sier Kristin Dahl, klinisk spesialist i familieterapi og leder av Ressursgruppa juss- og helse i Midt-Norge.
De fikk med seg en svært kompetent gjeng, bestående av bl.a. Domstolsadministrasjonen, sorenskriver, dommere, barnepsykiater, psykologspesialister, leger og politijurister.
– Å legge forholdene til rette for å kvalitetssikre og forbedre kommunikasjonsprosesser mellom sakkyndige og domstoler, samt å bidra til å bevare og videreutvikle fagkunnskapen innenfor de respektive fagområdene, når det gjelder saker hvor barn er involvert, var grunnen til at vi opprettet gruppa, sier Dahl.
Bildet: Kristin Dahl, leder av Ressursgruppa Juss og Helse i Midt-Norge
Unik i sitt slag
For å etablere en robust kommunikasjonsplattform og sikre nødvendig fremdrift, ble det konkludert med at man ville være best tjent med å opprette ei tverrfaglig gruppe med representanter fra de to områdene.
– Ressursgruppa juss- og helse (RJH) i Midt-Norge er spesiell. Det mest unike med juss- og helsegruppa er sammensetningen av folk og posisjoner. Det er lignende grupper et par andre steder i landet, men ingen som har fått med seg domstolen, slik vi har gjort i Trøndelag. Det å se både den juridiske og den helsefaglige siden, når man skal vurdere hva som er barns beste i sivilrettslige saker, er svært viktig, sier Leif Strøm, jurist og rådgiver ved RVTS Midt.
Jobber for kompetanseheving av sakkyndige
Strøm forteller at det i straffesaker alltid har vært stilt store krav til de sakkyndige, de må blant annet rapportere til rettsmedisinsk kommisjon. Men de som avgjør foreldretvister har ikke den samme standarden.
– Å heve kvaliteten på de sakkyndige på sivilsiden er derfor et av de viktigste målene til juss- helsegruppa, sier han.
– Hvorfor skal det ikke stilles like krav til kompetanse hos sakkyndige i sivilrettslig saker, der det er spørsmål om barn har blitt utsatt for vold, som i strafferettslige saker. Hvorfor skal barn ha dårligere rettssikkerhet, når vold fører til store konsekvenser for livet deres, spør Kristin Dahl retorisk.
Hun fremhever at sakkyndiges rolle i rettstvister er viktig, når man skal vurdere hva som er barnets beste.
– I teorien er det et juridisk spørsmål, men i realiteten er et faglig spørsmål. En psykolog kan logisk nok si mye mer om hva som er bra for et barn enn det en jurist kan, og nettopp derfor er den sakkyndige svært viktig, sier Dahl.
– Tor Langbach, som var øverste leder i domstolsadministrasjonen tidligere, og medlem i RJH, har sagt det så presist, at sakkyndige er dommere uten kappe, tilføyer Strøm.
Han mener fagfolk flest ikke tenker over at det alltid er juss som styrer faget deres.
– Når de ikke har innsikt i jussen, så halter det. Det er kjempeviktig at de fagfolkene som ikke er jurister får kunnskap og jussen og visa versa. Den gjensidige kompetansehevingen er en viktig funksjon i gruppa, sier Strøm.
Bildet: Leif Strøm, jurist og rådgiver ved RVTS Midt
Bidro til endring i barnevernloven
For noen år siden opprettet RJH en egen strategigruppe som legger fram forslag om strategier for hva gruppa skal jobbe med.
De to RVTS Midt-rådgiverne mener den nye organiseringen har løftet gruppa ytterligere.
– Strategigruppa er juss- og helsegruppa sin spydspiss. De har bl.a. vært på møte med departementet som var svært engasjerte i problemstillingene som gruppa jobber med, forteller Kristin Dahl.
Samtalene med departementet var også med på å påvirke en lovendring.
– Det største gjennombruddet RJH har hatt, så langt, er at vi har bidratt til en lovendring i barneloven i 2021, sier Leif Strøm.
Endringen innebærer at det framover skal være kommisjon også for foreldretvistsaker. Og at det skal utformes en forskrift til loven som skal detaljregulere kvaliteten på sakkyndiges arbeid.
– Dette har enorm betydning, mener han.
Fra i år er planen også at de skal begynne å arrangere et åpent forum en gang i året, etter mal fra rettspsykiatrisk forum som tar for seg straffesiden.
– Vi er opptatt av begge sidene, og da særlig sivilsiden. Målet er jo at de som sitter i gruppe skal ta med seg lærdom fra gruppa tilbake i sine institusjoner og problematisere om dagens praksis er god nok slik den er, eller om det er nye momenter eller kunnskap de bør ta med inn, sier Kristin Dahl og tilføyer: – Vi tror gruppa har gjort en reell forskjell de ti årene vi har eksistert og vi fortsetter arbeidet. At avgjørelser i foreldretvistsaker tas utfra hva som er barnas beste, er en fane som fortsatt trenger å løftes høyt.
Bildet: Kristin Skjørten, forsker ved NKVTS og prosesser 2 ved UiO
Fruktbart tverrfaglig samarbeid i 10 år
I år feirer gruppa 10-årsjubileum. Det har vært 10 innholdsrike år, med arbeid for å styrke barns beste i foreldretvistsaker. Og hvor den juridiske og den helsefaglige siden har fått økt forståelse for hverandre.
En av de som har hatt med gruppa gjøre er kriminolog Kristin Skjørten. Hun er forsker ved NKVTS og prosesser 2 ved UiO.
– Jeg et veldig godt inntrykk av arbeidet til Ressursgruppa juss- og helse, da jeg hadde kontakt med dem. Det sier vel også sitt om kvalitet og utbytte av dette tverrfaglige samarbeidet, at juss og helsegruppa fremdeles er aktive. Jeg tror det er mye å hente på vellykket tverrfaglig samarbeid på disse områdene, sier Kristin Skjørten.
Svein Øverland, som er psykologspesialist innen barne- og ungdomspsykologi og rettspsykologi, har i flere år vært en aktiv del av Ressursgruppa Juss og helse.
– Gruppa er en av veldig få ressursgrupper som samler fagfolk på tvers av vanlige skillelinjer for å belyse og drøfte viktige spørsmål i skillet mellom barns rettighet og behov og hvordan psykologer, sakkyndige, politiet og helse kan sikre gode løsninger for sårbare barn og foreldre, sier Øverland.
Hans erfaring er at det har vært svært gode generelle diskusjoner på samlingene.
– Dette er diskusjoner som jeg personlig har lært mye av. Jeg har også lagt merke til at både direktorat og andre beslutningstagere har henvendt seg stadig oftere til for å få innspill i diverse utredninger. Juss og helsefeltene har mange overlappende begrep og interessefelt som gjør at det er lett å misforstå hverandre. Slike forum som Juss- og helsegruppa er viktig for å forebygge misforståelser og uheldig praksis, poengterer han.
Bildet: Svein Øverland, psykologspesialist og del av Ressursgruppa Juss og Helse
– Gode og trygge diskusjoner
Bjørn K. Soknes gikk i mars i år av etter 32 år som statsadvokat. I hele sin karriere har han jobbet i påtalemyndigheten. Han har også vært en aktiv del av Ressursgruppa juss- og helse i mange år.
– Ressursgruppen juss- og helse i Trondheim har synliggjort viktigheten av at det finnes rom som gir muligheten for diskusjon og ikke minst refleksjon knyttet til felles fagområder, hvorav flere med store faglige utfordringer. På stadig flere områder kreves det en god samhandling mellom ulike fagpersoner og fagmiljøer for å oppnå gode resultater, og denne bør ikke bare skje knyttet til konkrete saker, sier Soknes og tilføyer:
– Det vi hittil har oppnådd i Trondheim er at representanter fra flere fagmiljøer innenfor juss og helse, har hatt et forum som har gitt mulighet for gode og trygge diskusjoner, hvor ikke alltid målet har vært å oppnå et svar eller løsning, men kanskje primært en bedre forståelse og kunnskap til de forskjellige aktuelle temaene. RVTS Midt sin posisjon som «drifter» av gruppen har vært helt avgjørende både for at den har oppnådd sin 10-års alder og for at den skal fortsette å eksistere. At RJH er viktig for fagmiljøet, både på et lokalt og regionalt nivå, er utvilsomt!