GlimtFraPartnervoldkonferansen2025

Bilde fra Partnervoldkonferansen 2025

Glimt fra Partnervoldkonferansen

Publisert: mandag 27. januar 2025
 
En fullsatt sal fikk med seg Partnervoldkonferansen som SIFER Midt og RVTS Midt arrangerte i fellesskap. Fokus var på partnervold, tverretatlig samarbeid, forebygging og behandlingstilbud til utøvere av vold.
Mer om
Vold, Vold og overgrep, Voldtekt

​​​

 
Unni S​koglund
Kommunikasjonsrådgiver​​​​

​​'


 
Jon B. Huseby
Digital produsent​​​​​


​Sivert Bragstad Rannem, politiinspektør Trøndelag politidistrikt, holdt foredraget Arbeid med partnervold i Trøndelag politidistrikt og nødvendigheten av tverretatlig samarbeid.

 Sivert Bragstad Rannem.jpg

​Sivert Bragstad Rannem er politinspektør i Trøndelag politidistrikt.


–  Vi har aldri jobbet så godt med partnervold som vi gjør i dag, men vi jobber likevel ikke godt nok. Samlet sett er vi fortsatt ikke der vi bør være, sa Rannem.​

Han fortalte at mens de hadde 620 registrerte partnervoldsaker i 2023 var det 885 saker i 2024. Alle disse sakene skal etterforskes med SARA, et risikovurderingsverktøy som skal identifisere de mest utsatte for vold i nære relasjoner.

– Å klare å prioritere partnervoldsaker høyt nok er nok vår største utfordring. Dette er komplekse saker som tar mye mer tid å etterforske enn tyveri, sa Sivert Bragstad Rannem.

Etter at Heimdal politistasjon har hatt et pilotprosjekt som har navnet RISK - Risikoanalyse og kriminalitetsforebygging av vold i nære relasjoner, rulles nå RISK ut til resten av distriktet. I RISK styrkes samarbeidet mellom etterforskere, påtalejurister, risikoanalytikere og forebyggere.

Store psykiske konsekvenser av vold


Merete Berg Nesset er PhD St. Olavs hospital og psykiatrisk sykepleier. Hun er førsteamanuensis ved NTNU, og en del av Høyrisikoteamet i Trøndelag.

Merete Berg Nesset.jpg 

Merete Berg Nessett jobber på Olavs hospital​ og NTNU.


På konferansen snakket hun blant annet om Høyrisikoteamet som tilbyr en samordnet intervensjon til voldsutsatte, voldsutøvere og barn involvert i alvorlige partnervoldsaker med høy risiko for gjentatt vold. Høyrisikoteamet er et tverretatlig samarbeid mellom Trøndelag politidistrikt, St. Olavs Hospital og Trondheim kommune i saker om alvorlig partnervold.

Nesset fortalte at voldsutsatte har tre ganger høyere sannsynlighet for å få depresjon, syv ganger høyere sannsynlighet for å utvikle PTSD og 4 ganger høyere sannsynlighet for å få angstlidelser, enn befolkningen ellers.

I følge Nesset er også voldutøvere ofte preget av depresjon, PTSD og ikke minst personlighetsforstyrrelser som antisosial og borderline PF.


– Å jobbe med vold handler om den vanskelige balansen mellom omsorg og sikkerhet, sa Nesset.

 

Hun framhevet at det er veldig skamfullt for mange å være utsatt for vold. En annen ting er at voldsutsatte ofte kan miste litt oversikten over hvor alvorlig volden de utsettes for er.

– Når du lever i vold over tid flytter grensene til den voldsutsatte seg. Derfor bør de som kommer utenfra gjøre egne vurderinger over voldens alvorlighet og ut over det den voldsutsatte forteller, sa Nesset.

 

Forsker på vold i likekjønnet parforhold


Carolina Överlien er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Professor i genusrelaterat våld och hälsa, Nationellt center för kvinnofrid (NCK), Uppsala universitet. Tema for hennes presentasjon på konferansen var: Partnervold i voksnes heteroseksuelle relasjoner og Partnervold i voksnes likekjønnede relasjoner.


Carolina Överlien portrett.jpg

​Carolina Överlien er professor i genusrelaterat våld och hälsa, Nationellt center för kvinnofrid (NCK), Uppsala universitet.


Överlien forsker på vold i nære relasjoner generelt for alle kjønn, men er bekymret for at det finnes Svært få (kvalitative) forskningsstudier som undersøker unge utsatt for vold og overgrep i samkjønnede relasjoner. Det finnes heller ingen nordiske studier på vold i likekjønnede relasjoner. Likevel kan man se at vold og overgrep i likekjønnede relasjoner har store likheter med vold i heteroseksuelle forhold, som for eksempel viktimisering, fysisk, psykisk (inkludert digital) seksuell vold og skam. Överlien presenterte funn fra en amerikansk studie.

Prevalens/omfang – internasjonale studier:

•          I en gjennomgangsartikkel av Liu et al. (2021) fant man at i gjennomsnitt 33 % av menn i likekjønnede forhold hadde blitt utsatt for psykisk/fysisk/seksuell vold.

•          I en stor nasjonal amerikansk studie rapporterer 44 % lesbiske kvinner, 61 % av bifile kvinner og 37 % av bifile menn at de har blitt utsatt for voldtekt, fysisk vold eller stalking (Walters et al. 2013).

 


Överlien fortalte også fra egen forskning, og dybdeintervjuer med kilden Filip som hadde brukt tid på å forstå at han var i et voldelig forhold, og deretter mye tid før han klarte å fortelle om det.

– For å kunne prate om dette temaet og forebygge vold, må vi ha et språk for det. Derfor ble jeg ble veldig glad da jeg fikk invitasjonen til konferansen om partnervold i Trondheim. Denne konferansen kan brukes til å øke bevistheten om teamaet. Det er sjelden jeg får invitasjoner til å snakke om dette viktige emnet så det er jeg takknemlig for. Kanskje dette er starten på større åpenhet rundt dette temaet vold i likekjønnede forhold? sier Överlien.

Konferanseprogrammet to siste poster var:  Sinnemestring Brøsetmodellen v/ Stig Jarwson, prosjektleder og Anne Meisingset, psyk. sykepleier, spesialpoliklinikken avd. for sikkerhets, fengsels, - og rettspsykiatri, klinikk Psykisk helsevern- allmenn, rehabilitering og sikkerhet, St. Olavs.

Deretter kom Kristin Dahl, klinisk spesialist i familieterapi og rådgiver RVTS Midt, sitt innlegg Familiefokusert traumebehandling for barn som har levd med vold - hvordan bygge terapeutiske relasjoner med mål om trygge samspill mellom barn og foreldre?


 
Marita Sandvik, rådgiver i RVTS Midt og en del av arrangementskomiteen var veldig fornøyd med hvordan konferansen gikk.


– Jeg fikk mange positive kommentarer fra deltakere. Blant annet satte mange pris på å få presentert Høyrisikoteamet og det tverretatlig samarbeidet de har. Også Carolina Överliens foredrag løftet viktig tematikk om likekjønnede forhold. Partnervold er et begrep mange unge ikke kjenner seg igjen i, og vold i likekjønnede forhold kan oppleves som dobbelt stigma. Konferansen ville gi kunnskap om hjelpetilbud i regionen og viktigheten av at vi alle bidrar til å forebygge vold og overgrep. Jeg er glad for at så mange fra førstelinjetjenesten var tilstede da de er i posisjon til å forebygge vold, samt komme tidlig inn for å bryte voldsspiraler. Jeg håper konferansen ga grunnlag for gode refleksjoner og økt fokus på tematikken, sier Sandvik.


Partnervoldkonferansen ble raskt fullsatt kort tid etter at den ble annonsert. 140 deltakere fikk plass i auditoriet i statens hus i Trondheim.

​3 på konferanse

Anne T. Klomsten.jpg

Anne T. Klomstén, førsteamanuensis i pedagogisk psykologi ved institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU

– Mye av det jeg jobber med på NTNU handler om å forstå hva som ligger bak adferden til mennesker. Partnervoldkonferansen gir meg verdifull innsikt, og det foreleserne forteller om bakenforliggende årsakene til voldelig atferd, gir stor mening. Ikke minst er jeg inspirert av betydningen av å snakke om følelser, og særlig følelser som oppleves som vanskelige. Funn fra min egen forskning viser at unge mennesker er opptatt av å snakke om følelser. Jeg underviser blant i tematikk knyttet til livsmestring og psykisk helse, hvor følelseskompetanse spiller en sentral rolle. Det er mye nyttig kunnskap og erfaringer fra i dag som jeg vil videreformidle til studentene mine. Takk til alle bidragsytere som bidrar med viktig kunnskap.

 

Magne Stenbråten.jpg

Magne Stensbråten, politietterforsker på RISK-teamet

– Jeg deltar på konferansen for å få mer kunnskap om hvordan vi kan utnytte handlingsrommet bedre. Det er interessant å høre nye funn fra forskningen.

Latifa Nasser.jpg

Latifa Nasser, Flyktningtjenesten i Skaun kommune

– Jeg har lært så mye i dag! Jeg er imponert over arbeidet politiet gjør. De bruker mye tid og jobber hardt. Og så synes jeg det er bra med forskningen som har blitt presentert i dag. Jeg ble både paff og rørt av innlegget til Carolina Överlien som forteller om ungdommer som vet så lite om hva som er normalt og hva du kan forvente i et forhold. Filips historie var sterk. Alle vi som jobber med ungdommer: skole, friluftsliv, idrett må snakke med de unge, for å forebygge og behandle psykiske problemer. Vi må jobbe for et mangfld og et inkluderende samfunn.​

Gjenbruk av katalogelement