Å håndtere saker som gjelder barn og unge med skadelig seksuell atferd (SSA) kan være krevende. Da kan det være nyttig å få støtte fra Rebessa. Her kan alle med behov melde inn saker de ønsker å drøfte. Tilbudet benyttes ofte av barnevernstjenester, skoler, barnehager, institusjoner, BUP og fosterforeldre. Alle helseregioner tilbyr nå slike konsultasjonsteam, selv om navnene kan variere.
I Midt-Norge finnes det to Rebessateam: ett i Trondheim og ett i Møre og Romsdal. Teamene består av fagpersoner fra ulike etater som f.eks Barnehuset, Barne-og ungdomspsykiatrien, Habiliteringstjensten for barn og unge, Bufetat, kommuner og RVTS Midt. Rebessa har eksistert i 10 år.
– Det kan være utfordrende å håndtere saker som handler om barn og ungdom med utfordrende atferd knyttet til seksualitet. I Rebessateamet får fagfolk mulighet til å drøfte saker i et trygt og tverrfaglig forum. Her kan man få bekreftet eller avkreftet om det dreier seg om skadelig atferd, og få konkrete råd til hvordan man kan jobbe videre med barnet eller ungdommen, sier Kjell Olav Tømmeraas, seniorrådgiver ved Statens Barnehus og medlem av Rebessa.
Monica Ølmheim, fra Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) ved St. Olavs hospital, fremhever styrken i teamets tverrfaglige sammensetning.
– Det er svært nyttig å kunne se en sak fra ulike faglige perspektiver. Vi kan ofte bidra med innspill som de involverte selv ikke har tenkt på. Det gir økt forståelse og trygghet for de som står i sakene, sier Ølmheim.
Monica Ølmheim fra HABU og Kjell Olav Tømmeraas fra Statens Barnehus.
Å forstå barnet – ikke bare handlingen
Marita Sandvik, fagrådgiver ved RVTS Midt og en del av Rebessateamet, forklarer at metodikken i teamet er reflekterende og helhetlig.
– Vi forsøker først å forstå barnets atferd, i lys av bakgrunn, oppvekst og kontekst. Vi forsøker å se bak atferden for å finne mulige årsaker til at barnet handler som det gjør. På bakgrunn av dette vurderer vi tiltak som kan bidra til at barnet får en positiv utvikling. Vi drøfter også om den seksuelle atferden er skadelig for andre eller barnet selv, og i så fall helhetlige tiltak som forebygger nye skadelige handlinger, sier Sandvik.
Hun opplever at det kan være krevende å gjøre slike vurderinger alene, og får støtte av Rebessakollega Tømmeraas.
– Min erfaring er at de som kontakter oss opplever stort utbytte av refleksjonene som gjøres i konsultasjonene. Mange prøver ut rådene vi gir, og kommer senere tilbake for å diskutere videre utvikling og få nye råd, tilføyer Tømmeraas.
Ifølge ham handler mange henvendelser om gutter i 13–14-årsalderen som har begått seksuelle handlinger mot yngre barn – ofte noen i familien, på skolen, eller barn de har møtt på andre arenaer.
– Samtidig får vi henvendelser om mange ulike typer problematikk fra alle kjønn. Det er et bredt spekter av saker, sier han.
Marita Sandvik, fagrådgiver ved RVTS Midt.
Pornografiens påvirkning
Mange barn og unge med skadelig seksuell atferd har ofte selv vært utsatt for omsorgssvikt, seksuelle overgrep og vold.
– Vi ser imidlertid i dag en økende tendens til negativ påvirkning fra pornografien på nett. Barn og unge eksponeres for pornografisk innhold som de verken er utviklingsmessig modne for å forstå eller har forutsetninger for å bearbeide. Pornografi er produsert for voksne, og inneholder dessverre ulike former for bruk av makt, tvang, vold og manglende samtykke. Noen påvirkes til å prøve ut det de ser i pornografien og enkelte barn kan oppleve innholdet som traumatiserende. Barns hjerner er ikke ferdig utviklet og mangler kognitiv kapasitet til å håndtere slike inntrykk på en adekvat måte, påpeker Sandvik.
Hun forklarer at skadelig eller grenseoverskridende seksuell atferd kan manifestere seg både fysisk og digitalt, og være rettet mot andre eller mot seg selv.
– Det er ikke alltid enkelt å skille mellom aldersadekvat seksuell utforskning og atferd som blir problematisk eller skadelig. Seksualitetsrelatert problematikk er ofte mer sammensatt enn andre former for utagerende atferd, som for eksempel fysisk vold, sier hun.
Kompetanseheving for fagpersonene selv
Alle tre i teamet forteller at de selv utvikler seg faglig gjennom deltakelsen i Rebessa.
– Jeg er relativt ny i teamet og har hatt en bratt læringskurve. Jeg lærer noe nytt hver eneste gang, og det er utrolig givende, sier Ølmheim.
– Hver gang vi møtes, oppstår det faglige diskusjoner som bidrar til utvikling. I tillegg er det verdifullt å være en del av et nettverk med høy kompetanse og bred erfaring, sier Tømmeraas.
– Det er gull verdt, sier Ølmheim med et smil.
Dette er Rebessateamet i Trøndelag
Monica Ølmheim, Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), St. Olavs hospital.
Tina Ludvigsen Sæther, Seniorrådgiver ved Statens Barnehus.
Kjell Olav Tømmeraas, Seniorrådgiver Statens Barnehus.
Else Baardsgaard, Psykologspesialist Trondheim kommune.
Bente-Elis Bjørkmo. Familieterapeut Trondheim kommune.
Renate Buhaug Sjaastad, Familieterapeut og klinisk barnevernspedagog BUP Orkanger.
Kjetil Kårstad, Psykologspesialist, Bufetat, Region Midt.
Morten Lundgren, Spesialist i klinisk pedagogikk. Seniorrådgiver i Bufetat, og rådgiver RVTS Midt.
Marita Sandvik, rådgiver ved RVTS Midt
Oddfrid Skorpe, Psykolog phd ved RVTS Midt.
Rebessateamet i Møre og Romsdal styres av Barnehuset i Ålesund:
bodil.finnvik.hansen@politiet.no
anita.kristin.liljevold@politiet.no
Bestill konsultasjon eller les mer Rebessas hjemmeside