Det var 300 fysiske deltakere på konferansen og i tillegg deltok 170 via streaming. Journalist Hilde Sandvik ledet konferansen med stø hånd.
Arrangementskomiteen bestod av Merethe G. Hellen, Maria Melås-Kvitland, Kristin Dahl og Venke Aarethun, ved RVTS Midt.
– Årets flyktningkonferanse var en konferanse der vi ønsket å løfte frem de bakenforliggende historiene som flyktninger ofte har med seg i bagasjen, sier Merethe G. Hellen.
Interessant paneldebatt: ledet av Hilde Sandvik. Deltakere: Mohammed Al-Mashhadani, Ghulam Abbas, Katia Wagner og Pål Wahl.
Satte anslaget
Hun forteller at Mohammed Al-Mashhadani, som hadde første foredrag, satte anslaget for konferansen med sin historie med flukt over flere år, før han kom til Norge. Han fortalte om hvordan han strevde da han kom til utkant-Norge og ikke fikk kontakt med noen utenfor asylmottaket, før han etterhvert klarte å strekke ut hånden og så ble møtt. I dag er han 4. års medisinstudent.
– Mohammed sin historie var veldig sterk, og en av flere historier som berørte oss under konferansen, sier Hellen.
Kollega Venke Aarethun trekker fram samarbeidet med filmfestivalen Kosmorama som veldig bra. Filmskaper Anders Hammer var gjest på konferansen, og en av hans filmer ble vist på konferansens andre dag.
– Anders Hammer har kloke refleksjoner. Han er en viktig stemme i samfunnsdebatten fordi han beveger seg ute i konfliktområder der han kommer tett på folk på flukt, sier Aarethun.
Hun framhever også konferansier Hilde Sandvik som sydde sammen alle innslagene på en glitrende måte.
Hyggelige tilbakemeldinger
– Som arrangør satt jeg hele tiden å tenkte at dette er en konferanse jeg som fagperson synes er spennende å være deltaker på, sier Hellen og tilføyer:
– Uka etter konferansen har vi fått mange hyggelige tilbakemeldinger, både fra politiet, ulike kommuner og de andre RVTSene, og andre deltakere som opplevde konferansen som veldig bra. Det er selvfølgelig hyggelig og motiverende, sier Merethe Hellen.
Arrangører og foredragsholdere på 1. dag: Kristin Dahl og Venke Aarethun fra arrangementskomiteen hos RVTS Midt, sammen med Pål Wahl fra Utleira Idrettslag, den svenske journalisten og forfatteren Katia Wagner, flyktning, legestudent og forsker Mohammed Al-Mashhadani, konfransier Hilse Sandvik, tidligere gjengleder, nå miljøarbeider og forfatter Ghulam Abbas, og fra arrangementskomiteen hos RVTS Midt: Maria Melås-Kvitland og Merethe G. Hellen.
– Ser du på oss som ressurser, så blir vi det
I Mohammed Al-Mashhadani sitt åpningsforedrag sa han blant annet:
– Ser du på oss som ressurser, så blir vi det. Flyktninger har stor kapasitet til å håndtere stress og påkjenninger. Det er en enorm styrke i mennesker som har brutt opp og flyktet for å redde livet, påpeker Mohammed.
Han mener at systemet ofte hindrer integrering og utnyttelse av ressursen flyktninger kan utgjøre. Når man ikke får lære språket, når man ikke får håndtert traumer.
– Jeg har stor tro på å støtte i stedet for hjelp. Vi trenger alle at noen har tro på oss og støtter oss i at vi kan få det til. I hjelp ligger et element i at man ikke kan klare det selv.
Mohammed påpeker også at det er viktig å forstå at integrering ikke handler om "one size fits all".
– Vi må se individet, ikke gruppen, understreker Mohammed.
Egne tegninger: Mohammed Al-Mashhadani på scenen på flyktningkonferansen 2024. Han viste fram egne tegninger som han har lagd som ledd i å bearbeide det han har vært gjennom.
Vil være en stemme inn i endringsarbeid
Ghulam Abbas, er tidligere leder for den beryktede B-gjengen. I dag er han miljøarbeider og forfatter, og på flyktningkonferansen snakket han om sin reise fra utenforskap, til i dag å bidra positivt inn i samfunnet.
– Mitt ønske og mål er å være en stemme inn i endringsarbeid, slik at færre kjenner på utenforskap. For å få til endring må vi forstå hva utenforskap handler om.
Han mener vi må starte allerede i barnehagen for å forebygge utenforskap.
– Vi må få til en dialog med foreldre og styrke deres rolle slik at de som trenger det kan bli trygge i sin oppfølging av barna. Fordi; også mange foreldre mangler nettverk og er ensomme. De mangler kulturell kompetanse. Derfor må vi huske på at vi alle kan bidra til å skape tillit og trygghet ved å bry oss om hverandre, sa Gulam.
– Å hjelpe andre gir meg mye
Selv har han valgt å bli boende der han vokste opp, på Furuset. En bydel som i hans ungdom var et belastet og urolig område. Han ønsker at barna hans skal oppleve mangfoldet - på godt og vondt.
– I dag er det annerledes på Furuset. Det er roligere og tryggere. Jeg opplever at det i media er for mye fokus på det som er vanskelig. Jeg føler et ansvar overfor mine barn, at de skal få kunnskap om hva som skjer i verden. Om hvordan vi kan ta vare på hverandre. For min egen del gir det å hjelpe andre så mye tilbake til meg, og jeg tenker mye på hvorfor relasjoner ser ut til å være så vanskelig i dag.
Han peker på noe som høres så enkelt og så logisk ut, men som også er vanskelig:
– Alle må bruke sin stemme, det må skje fra alle kanter og alle må løfte på alle nivåer. Da kan vi bidra til å forebygge utenforskap, sier Ghulam Abbas.
Uvanlig reise: Ghulam Abbas fortalte om hvordan han ble leder for den kriminelle B-gjengen, hvordan han kom seg ut av det, og i dag er miljøarbeider og forfatter.
– Mangelfull oppfølging av menneskehandel
Undersøkende journalist og forfattar Katia Wagner var også en sterk stemme på konferansens første dag. I sitt arbeid retter hun ofte lyset mot mennesker som utsettes for overgrep, æresvold, og menneskehandel, eller som radikaliseres. Hun har skrevet flere reportasjebøker om enslige minderårige flyktninger, og konstanterer:
– Mange av dem blir utsatt for overgrep og utnytting og har ofte ingen å vende seg til for å få hjelp.
Hun fortalte at det ofte er mangelfull oppfølging av menneskehandel i Sverige.
Sterkt vitnesbyrd: Katia Wagner er en svensk, undersøkende journalist og forfattar. Hun har kommet tett på unge flyktninger som har opplevd at samfunnet har sviktet dem.
– Sakene blir som oftest hverken ikke etterforsket eller rettsforfulgt. Dermed har de utsatte ofte ikke noe annet valg enn å returnere til sin overgriper.
Katia fortalte også at myndighetene ikke leter etter enslige mindreårige som forsvinner. Myndighetene slår seg til ro med at flyktningene kan ha reist videre til et annet land, mens de ofte i virkeligeheten lever som illegale. Det er kun de som har fått avslag på asylsøknaden og har fått utlerveringssvarsel som myndighetene aktivt leter etter.
– Mange av disse lever som illegale flyktninger og blir grovt utnyttet.
Hvorfor leter ikke samfunnet etter de hundrevis av mindreårige som forsvinner til tross for vissheten om at de ofte lever under veldig vanskelige vilkår? Hvordan kan etterforskning av mistenkt menneskehandel være så utilstrekkelig? Hvordan kan barn i våre lokalsamfunn bli utsatt for menneskehandel og radikalisering uten å motta beskyttelse?
Hun var også opptatt av at det gjennom media ofte blir skapt et negativt bilde av at enslige mindreårige.
– De mistenkeliggjøres, som en homogen gruppe. Vi vet at i denne gruppen er det høy selvmordsrate og -forsøk. Selv sier de: “Vi trenger å bli tatt på alvor".
Katia Wagner manet til bedre samarbeid mellom samfunnet og etatene:
– Samarbeidet finnes, men det må brukes og utnyttes bedre, sier hun og tilføyer: – Jeg tror at samfunnet vårt trenger å utvikle bedre systemer slik at vi på et rettsikkert, ansvarsfullt og kompetent vis kan ta hand om barn og ungdommer som kommer som enslige mindreårige asylsøkere.
– Film kan åpne for flere perspektiver
Den norske journalisten og dokumentarfilmskaper Anders Hammer, bidro både med foredrag og filmvisning på konferansens andre dag. Han snakket blant annet om polarisering og ekstremisme. Vi fikk en prat med han etter at han hadde holdt innlegg:
– Det er en selvfølge for meg å delta på Flyktningkonferansen når jeg får muligheten. Jeg setter veldig stor pris på å få snakke om ulike tema jeg jobber med og jeg synes det er fint å bruke film i denne sammenhengen, sier Anders Hammer.
Hamer mener at å tilegne seg kunnskap om det som skjer i verden er et ansvar vi alle har.
– Gjennom film kan man åpne for flere perspektiver, samtidig berører emosjonelt, og slik forsøke å forstå, sier han og tilføyer:
– Vi trenger å utvide vår horisont og bli mer kjent med ulike deler av verden, spesielt i en tid som preges av polarisering og økende utenforskap.
Innimellom de sterke foredragene var det også flere gode, kulturelle innslag. Som saxofonist John Pål Inderberg med en av sine jazztrioer.
Jazztrio: John Pål Inderberg, Oda Steinkopf og Åsbjørg Ryeng bidro med flere flotte musikkinnslag.300 deltakere var samlet på konferansen på Scandic Lerkendal i Trondheim. Ytterligere 170 personer fulgte konferansens streaming.