​1. august trådde nye bestemmelser om samarbeid, samordning  i 14 velferdstjenestelover i kraft etter vedtak i Stortinget. Lovendringene gjelder alle, uansett alder, med behov for velferdstjenester, med unntak av barnekoordinator som gjelder for barn fram til fylte 18 år. 

Familier som har, eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og der barnet har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har nå rett på å få tildelt en barnekoordinator som skal koordinere hjelpen.

Foto: Pexels fra Pixabay.

Barnekoordinator skal aktivt ivareta kommunens ansvar

– At det nå blir lovfestet med barnekoordinator i kommunen, tror jeg kan gjøre en viktig forskjell for familier med barn som trenger langvarig oppfølging på grunn av barnets nedsatte funksjonsevne, sier Oddfrid Skorpe Tennfjord, psykolog hos RVTS Midt og tilføyer:

– Jeg liker særlig dette med at koordinatoren skal bidra aktivt til å ivareta kommunens ansvar for å gi nødvendig oppfølging og tilrettelegging, og ikke minst sikre samordning av tjenestene. Slik jeg forstår det, så skal derfor en koordinator kjempe barnets og familiens sak. Vi kan håpe at lovendringen vil føre til kommuner som før har lagt seg litt bakpå i sitt tilbud til disse familiene, nå må lene seg fremover og styrke støtten, sier Skorpe Tennfjord.

Oddfrid Skorpe Tennfjord, psykolog hos RVTS Midt og er glad for at det nå kommer barnekoordinatorer på plass i kommunene.

Hvor fort kommunene får fylt stillingene som barnekoordinatorer varierer nok, men det er mange utlyste stillinger som barnekoordinator nå. Trondheim kommune har eksempelvis fire faste 100 prosent stillinger som barnekoordinator ledige. 

Skal gi et bedre, helhetlig tilbud

Plikten til å arbeide for barnets beste er nedfelt i Grunnloven § 104. I praksis er det mange eksempler på at de ulike velferdstjenester ikke alltid har samarbeidet godt. For å sikre mer sammenhengende og bedre koordinerte tjenester til disse barna, og for å avlaste foreldrene, er det nå altså vedtatt rett til barnekoordinator i pasient- og brukerrettighetsloven.

Vedtaket gir barnekoordinatoren plikt til å ha «helhetlig gjennomgang og aktiv medvirkning i å opprettholde kommunens ansvar for oppfølging og nødvendig omsorg for familien og barnet».

– Barn som har behov for denne typen hjelp, har behov for hjelp fra flere ulike fagpersoner. Da er det nødvendig å ha noen som koordinere og samhandler ut fra et helhetssyn om barnets beste. I dag er det mange foreldre som sliter seg ut på å ta denne rollen, på vegne av barnet sitt. Nå håper og tror jeg at en barnekoordinator vil fylle rollen og gi dem avlastning, sier Leif Strøm, jurist hos RVTS Midt.

 Leif Strøm, er jurist hos RVTS Midt. Han har lang erfaring fra retten i blant annet familiesaker og barnevernssaker. 

Han får støtte av kollega Skorpe Tennfjord.

– Jeg tror at det at alle slike familier skal ha en fast barnekoordinator, kan gi mindre forskjellsbehandling. Vi vet at foreldre ofte bruker mye tid og ressurser på å kjempe fram hjelp til barn med funksjonsnedsettelser. Mange foreldre kan i perioder, av ulike årsaker, ha mindre krefter til å ta denne kampen. Har familien flyktningebakgrunn kan det være ekstra vanskelig å vite og forstå hvordan hjelpe- og velferdssystemet i Norge fungerer. En barnekoordinator kan dermed føre til at barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier, får hjelp uavhengig av foreldres status eller evne til å fremme barnets sak, sier hun.

Du finner mer informasjon om lovendringene i Prop. 100 L (2020–2021) - regjeringen.no