Glemt passord

Registrer deg

om du allerede er registrert.


Endre passord

Hvordan håndtere radikalisering og voldelig ekstremisme i Trondheim?Skriv ut

Vår kollega Karim Essahli er en av informantene i Kristin Skog Godøs masteroppgave i psykologi om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Trondheim. Ettersom radikalisering utgjør en trussel for store deler av verden mener hun at forebygging, avdekking og bekjempelse av dette bør prioriteres av forskere, myndigheter og ikke minst samfunnet generelt.

Forfatteren anser det som avgjørende å arbeide med denne problematikken nettopp på grunn av fenomenenes aktualitet, og viktigheten av å håndtere dette på en helhetlig og hensiktsmessig måte. Formålet med studien har i følge Godø vært å undersøke tre ansattes erfaringer og tanker rundt sitt arbeid med forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Trondheim. Resultatene viser til et særlig fokus på radikaliseringsprosessen, altså hvordan individer i denne prosessen kan møtes, og hvordan det kan forebygges at personer havner der.

Godø kom frem til begrepet kommunikasjon som et overordnet tema i oppgaven. Dette temaet er igjen delt opp i tre tilhørende hovedtemaer for prosjektet, som er:

1) Eksponering av tanker, som omhandler viktigheten og effekten av at mennesker har mulighet til å dele tanker og frustrasjon. Dette temaet deles videre inn i noen undertema, som er dialog med enkeltindivider og deltakelse i samfunnet.

2) Utveksling av fenomenkunnskap, som handler om viktigheten av at både de som jobber på dette feltet, samt generelle tjenesteapparat og befolkning, er klar over hva som kan være bekymringsverdig. Forskjellige syn på hva som kan virke forebyggende og hva som kan fremme radikalisering og voldelig ekstremisme, samt hva som kan kjennetegne individer i radikaliseringsprosessen, er derfor sentralt. Dette temaet består av undertemaene verdensanskuelse, tilhørighet og utenforskap.

3) Kulturkompetanse, som skildrer hvor betydningsfullt det er at både tjenesteapparater og befolkning innehar nok kulturkompetanse. Mangel på dette kan i følge forfatteren bidra til uheldige relasjoner og situasjoner, som igjen kan frembringe mer ekstreme negative utfall. Temaet er delt opp i undertemaene relasjonsbygging og bevisstgjøring rundt forskjeller i måter å tenke og leve på.

Sentralt i Godøs masterprosjekt er begrepet bevisstgjøring.  Hun peker blant annet på at manglende bevisstgjøring rundt ulikheter vedrørende måter å tenke og leve på kan medvirke til opplevelser av å ikke høre til i samfunnet. Et eksempel er viktigheten av at foreldre er bevisst at ulikheter i oppdragelse kan bidra til at barna deres kan føle på en form for utenforskap. Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme bør derfor rette fokus mot bevissgjøring av både storsamfunnet og den private sfæren, mener hun.

Kristin Skog Godøs masteroppgave kan leses i sin helhet her.