Glemt passord

Registrer deg

om du allerede er registrert.


Endre passord

– For lite tolking for barnSkriv ut

Språk spiller en nøkkelrolle når det gjelder integrering og tilpasning. Likevel blir barn som kommer til Norge møtt med lite forståelig kommunikasjon i starten. – Det er en underbruk av tolketjenester til barn i dag, sier Jorunn Gran, psykologspesialist hos RVTS Midt.

Tekst: Unni Skoglund

Barn som kommer fra andre land til Norge blir sjelden møtt med tolk i starten i hverdagen sin.

– Det er en oppfatning av at barn lærer språk så fort og at de ikke trenger tolk. Men det tar lang tid å lære et nytt språk, også for barn som er nye i Norge, sier Jorunn Gran, psykolog spesialist hos RVTS Midt.

Hun har tidligere gjort et fagutviklingsprosjekt på temaet med barn og tolk. Marit Kanstad, førstelektor ved høgskolen Dronning Mauds Minne, og rådgiver ved tolk Midt-Norge, Bente Mari Bjørnås, var samarbeidspartnere i prosjektet. De jobbet tett på nyankomne barn i tre ulike barnehager i Trondheim. Her så de har at mange barn hadde behov for tolk uten at dette behovet ble oppfylt.

– For at barn skal få en god utvikling er det avgjørende at de forstår omgivelsene rundt seg. Perioden før barna kommer så langt at de skjønner språket i landet de er i, er både lang og stressende, sier Gran.

Foto: Harris Ananiadis, Unsplash

Kort tid fra ankomst til oppstart i barnehage og skole

Hoveddelen av de barna som kommer til Norge i dag kommer på familiegjenforening eller som overføringsflyktninger/kvoteflyktninger. Disse kommer ikke gjennom asylmottak men bosettes direkte i kommunene.

Når en familie kommer til Norge er det krav om at de voksne skal begynne på norskkurs veldig raskt. Gjør de ikke dere får de ikke penger og da har de ikke noe å leve av. Men dette betyr at foreldrene må levere fra seg barna på dagtid, til barnehage og skole, veldig kort tid etter ankomsten.

– Ungene kan ha problemer med å forstå hvor de er og hva som skjer rundt dem. Også for foreldrene er det stressende å levere fra seg et barn i barnehage uten å kunne kommunisere godt med de barnehageansatte, sier Gran.

Tydelige tegn på vantrivsel

En god del av de nyankomne barna har også traumeerfaring i bagasjen. Når de forstår lite av hva som blir sagt, i barnehagen eller på skolen, bygger det seg opp frustrasjon som kommer til uttrykk på ulikt vis.

– Vi har møtt barn som er så utrygge at de verken leker eller spiser mens de er i barnehagen. Andre typiske reaksjoner som kan oppstå når barn opplever å ikke bli forstått er sinne og utagering, tilbaketrekning og vantrivsel. I verste fall kan utviklingen til barna stoppet helt opp, sier Gran og tilføyer:

– Vi så også at med hjelp fra en morsmåltolk klarte barna raskere å tilpasse seg situasjonen. Dermed ble de mere vitale og fikk økt muligheter til sosialt samspill og deltagelse. Tilknytningen mellom ungene og de voksne i barnehagen ble også sterkere, når de kunne kommunisere verbalt med barna og ikke bare med kroppsspråk. Vi håper det kan bli større bevissthet rundt dette med at barn har en behov for tolk i større utstrekning enn hva som er vanlig i dag.

Foto: Annie Spratt, Unsplash

Barna har krav på å bli hørt

Barnekonvensjonen er tydelig på at alle barn har rett til å ytre seg og bli hørt. I Norge er barnekonvensjonen inkorporert som en del av norsk lov i Menneskerettsloven (1999). Denne loven er overordnet alt annet norsk lovverk, slik at barns rettigheter i denne konvensjonen står juridisk sterkt her til lands.

– Mange vet ikke at barnekonvensjonen er like gyldig som norsk lov. At barn har rett til å si sin mening er en sterk rett, og hvis man ikke blir forstått, på grunn av språkproblemer, så blir man ikke hørt. I Trondheim er gratis å bruke tolk til barn innenfor vanlig arbeidstid, for kommunale enheter. I andre kommuner varierer det om det er gratis med tolk til barn, eller om tolk er noe må betale for.

Krever profesjonalitet

Samtidig som nyankomne barn kan ha stor nytte av tolk, er det også noen utfordringer knyttet til tolkebruk. En utfordring er at barna i blant kan knytte seg mer til tolken, enn til fagperson som det tolkes mellom. Det er trygt og godt når noen snakker ens eget språk. Det er derfor svært viktig at tolken holder på sin nøytrale rolle.

– En del skoler og barnehager har ansatt språkassistenter. Disse er tospråklige og brukes gjerne som et ledd i kommunikasjonen mellom eksempelvis skole og foreldre. Men en språkassistent er noe annet enn en tolk. Tolken er profesjonell nettopp på dette med nøytralt å tolke en samtale mellom to parter, sier hun.

Hun forteller at hun gjennom prosjektet har sett noen barn som har hatt det veldig vondt i barnehagen. Eksempelvis barn som har vært så redde at de barnehageansatte ikke har klart å roe dem.

Psykologspesialist ved RVTS Midt, Jorunn Gran.

– Tolk er et godt hjelpemiddel for å trygge disse barna. Selv de aller minste trenger verbal støtte. Selv om det bruken av tolk har bedret seg noe de siste årene er det fortsatt et stort underforbruk av tolk til barn. Og bli forstått og forstå andre er avgjørende for alles utvikling, og barn er ikke noe unntak, poengterer psykologspesialist ved RVTS Midt, Jorunn Gran.