Glemt passord

Registrer deg

om du allerede er registrert.


Endre passord

Følelser som veivisereSkriv ut

Å forholde seg til sine følelser og vite hva de er godt for er ikke nødvendigvis noe man lærer seg fra barnsben av. For mange er dette upløyd mark også etter at man har blitt voksen.

Økende fokus på følelser og emosjoner i forskning har bidratt til å løfte kunnskap om hvilken betydning de har for vår psykiske helse. Det er enighet om at følelser er viktig av flere grunner. De hjelper de oss å overleve og unngå fare. De hjelper oss å forstå andre og bli forstått selv. De motiverer oss og farger våre opplevelser, slik at vi blir klar over hva som er viktig for oss. Dermed blir vi i stand til å ta valg som gagner både oss selv og andre.

Leslie Greenberg snakker om ni hovedfølelser; de negative, som er tristhet, sinne, frykt, skam og skyld, og de positive, som er ro/velbehag, glede, interesse/engasjement og attraksjon/seksualitet. De gode følelsene er lett å kjenne på. Vi trekkes mot velbehag, glede, spenning og lyst. De negative følelsene skaper ofte problemer for oss. Bare det å skulle innrømme hva man føler ovenfor seg selv kan være vanskelig. Å snakke med andre om følelser kan gjøre oss ukomfortable, sårbare, skamfulle og svake. Eller man vet ikke hvordan det gjøres, fordi man har lært at ens egne følelser ikke har betydning. Man kan også ha opplevd traumer, hvor en har måttet stenge av følelsene for å unngå å overveldes av frykt og hjelpeløshet.

Så hva er følelser godt for? Følelser er viktige for oss fordi de peker på våre behov. Uten å ha kontakt med egne følelser står vi i fare for å miste oss selv, fordi vi ikke kjenner hva vi trenger. Å unngå følelser betyr ikke at de blir borte, de får bare ny innpakning; -Tristhet kan for eksempel komme til uttrykk som sinne, mens frykt kan komme til uttrykk som angst eller depresjon. Når de opprinnelige følelsene stenges av kan man ende opp med å leve et liv som ikke føles ekte.

Måten vi voksne forholder oss til egne følelser på kan «arves» av våre barn. For barn lærer av oss og tar opp i seg, ikke bare det vi sier og gjør, men også det vi ikke sier og gjør. Hvis barnets følelser blir ignorert eller slått ned på, lærer det å beskytte seg. Det kan føre til at barnet strever i kontakt med andre. Mens omgivelsene kan tolke det som at det er noe galt med barnet.

God psykisk helse handler om å ha kontakt med følelsene sine og bruke dem som veivisere. I følge Greenberg er hver følelse koblet til et behov som søker tilfredsstillelse:

Tristhet er koblet til behov for trøst.

Sinne er koblet til behov for å stå opp for seg selv.

Frykt er koblet til behov for trygghet.

Skam er koblet til behov for å være god nok.

Skyld er koblet til behov for å kunne gjøre opp for seg og bli tilgitt.

Å se på følelser som veivisere til hva barnet trenger kan gjøre det lettere for den voksne å møte barnets ulike følelser. Da lærer det at følelser ikke er noe som skal pakkes inn og skyves bort. Men for å kunne hjelpe barn med dette trenger vi som voksne å kjenne til vårt eget følelsesliv. Bevissthet om egne følelser og behov gjør oss i stand til å forholde oss til barnets følelsesuttrykk på en bedre måte. Det gjelder ikke bare de gode følelsene, men også de vonde; -varianter av tristhet, sinne, frykt, skam og skyld. Først da kan «arvesynden» brytes.

Linda Falch 25.07.18

 

Kilder:

Greenberg, L.S. (2010). Emotion Focused therapy. Washington DC: American Psychological Association.

Stiegler J.R. (2015). Emosjonsfokusert terapi. Å forstå og forandre følelser. Gyldendal Norsk Forlag AS.