Glemt passord

Registrer deg

om du allerede er registrert.


Endre passord

Er du bekymret for noen?Skriv ut

Foto: Lena Knutli

Vi er inne i ei spesiell tid, og flere kan oppleve større utfordringer på grunn av koronaepidemien og restriksjoner som følge av den. Ensomhet og isolasjon, økonomiske vansker på grunn av tap av inntekt, eller bekymringer for egen eller andres helse og trivsel kan være konsekvenser av krevende forhold.

Tekst: Rita Smavik og Julia Hagen, psykiatriske sykepleiere og rådigvere ved RVTS Midt.

Noen kan oppleve livssituasjonen så vanskelig at de kan få tanker om å ta livet sitt. Denne situasjonen stiller større krav til fagfolk og frivillige i hjelpeapparatet, men også til oss som medmennesker.

Er du bekymret for noen? For eksempel et familiemedlem, venn, kollega, student/medstudent, eller nabo. Vis at du bryr deg og spør direkte om hvordan personen har det, spør også om vedkommende har selvmordstanker om du får en slik bekymring. Ta initiativ til kontakt og samvær (på en måte som ivaretar smittevernhensynet), det kan bidra til økt fellesskapsfølelse og trivsel. Dette er noe vi alle kan bidra med! Og kanskje er det særlig viktig nå når vi går mot ei annerledes førjulstid og julefeiring.

Dersom du møter en person som har det ekstra vanskelig og som har tanker om selvmord kan det også bli nødvendig å ta kontakt med fagfolk og/eller frivillige aktører for ekstra hjelp og støtte i en periode. De aller fleste som tenker på å ta livet sitt har ikke nødvendigvis et sterkt ønske om å dø, men de klarer ikke å se hvordan de skal fortsette å leve. Da kan de ha behov for å snakke om dette med noen som lytter til deres erfaringer, og som sammen med dem forsøker å forstå hva som har bidratt til at han eller hun tenker at det å avslutte livet er en mulig løsning, kanskje eneste utvei, på en uutholdelig livssituasjon. Å snakke om dette kan gi personen nye perspektiver på eget liv, og det er heller ikke uvanlig at man kommer i kontakt med en del av seg som faktisk vil leve. Ambivalens eller usikkerhet er vanlig. Å møte denne usikkerheten og gi vedkommende tid til å se nærmere både på hvorfor en vil dø og hvorfor en vil leve kan bidra til et vendepunkt, et vendepunkt hvor personen velger livet framfor selvmord.

Dersom du trenger mer kunnskap og råd om selvmordsforebygging, ta kontakt med RVTS Midt sine rådgivere Rita Småvik og Julia Hagen. E-postadresser: rita.smavik@stolav.no; julia.hagen@stolav.no

Vis at du bryr deg: Rita Smavik og Julia Hagen, er psykiatriske sykepleiere og rådigvere ved RVTS Midt. De ber fagfolk og frivillig i hjelpeapparatet, samt hver og en av oss, om å være obs på at mange sliter psykisk nå i koronaperioden. Foto: Unni Skoglund.