Forebygging av selvmord og selvskadingSkriv ut

Selvmord

Selvmord og selvmordsforsøk representerer store lidelser og omkostninger både for den enkelte, dennes nettverk og samfunnet forøvrig.

Hvert år tar mer enn 500 mennesker livet sitt i Norge. 10-20 ganger så mange behandles i helsevesenet etter selvmordsforsøk eller selvpåført
skade. I tillegg vet vi at de fleste aldri er i kontakt med helsevesenet etter villet egenskade. Selvmordsproblematikk er en konsekvens av flere livs-
betingelser og rammer mennesker i alle aldre og berører alle sosiale grupper. Selvmordet har aldri en enkel forklaring. Kompleksiteten og omfanget gjør det nødvendig med en samlet innsats på mange nivåer i det forebyggende arbeidet. Sorg etter selvmord kan være vanskelig og god oppfølging av etterlatte er også god forebygging.

Å ta sitt liv er en ensom handling, men selvmordet må også sees i en sosial og samfunnsmessig sammenheng. Det forebyggende arbeidet må derfor skje både på individ- og samfunnsnivå.Mange mennesker har opplevd å miste noen i selvmord. Etterlatte har behov for hjelp og støtte. Vi arbeider med å øke kunnskapen om hvordan tjenesteapparatet best kan gi denne støtten.

Vårt mål er å bidra til å redusere antall selvmord og selvmordsforsøk gjennom informasjon og kompetansehevende tiltak på ulike arenaer. Vi vil bistå til utvikling av god behandling og oppfølging av mennesker i selvmordskrise og etterlatte ved selvmord. En sentral del av vår virksomhet er å fremme nettverksbygging og koordinering av oppgaver innenfor og mellom ulike institusjoner, profesjoner og frivillige organisasjoner.

Selvskading

Selvskading, eller villet egenskade, defineres som en bevisst og viljestyrt handling som en person påfører seg med eller uten hensikt å dø. Mennesker som skader seg selv er ikke syke. Det dreier seg om relasjonelle- og følelsesmessige vansker. Noen hevder at individuell biologisk sårbarhet kan gi følelsesmessig dysregulering, men for svært mange er selvskading knyttet til traumatiske erfaringer i barndommen, som fysisk vold, seksuelt misbruk, emosjonell trakassering og neglisjering.

Hvorfor skader noen seg selv?

Ofte er selvskading motivert av behovet for å lindre smertefulle følelser knyttet til relasjonelle konflikter. Mange som selvskader forteller om problemer med å forholde seg til følelser som angst, fortvilelse, sinne, kaos eller nummenhet (dissosiasjon). Selvskadingen blir dermed en måte å opprettholde kontroll over tanker, følelser og kropp. Det kan også være en måte individet kommuniserer på, hvor selvskadingen utgjør et uttrykk for emosjonell smerte.

Hva kan vi gjøre?

Som hjelpere må vi forsøke å forstå meningen bak handlingen. Er det et ønske om å dø eller er hensikten å kommunisere sin smerte til omverdenen. Det finnes flere behandlingsmetoder, og målet må være å finne andre og mer konstruktive måter å romme sine følelser på.

Sosial smitte ved selvskading

Selvskading kan både oppstå, utløses og forverres av å se eller høre om andres selvskading. Enkelte ganger kan man oppleve at smitte oppstår i bestemte miljøer, som for eksempel i en skoleklasse. Det er viktig å avdekke selvskading så tidlig som mulig. Personell i skolehelsetjenesten, fastleger og legevaktleger bør ha et våkent blikk for tegn på selvskading i form av endret adferd eller r eksempel kutt, brannsår eller arrdanning o.l og kunne tilby en kartleggende samtale ved behov.

Relaterte lenker

LEVE

Til deg som har mistet noen i selvmord

Nasjonalt senter for selvmordforskning og – forebygging

VIVAT

DBT ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging

Andre RVTS sentre

Medarbeidere